Jeg sitter på gulvet på hybelen min, har pappesker og rot rundt meg og hører PJ Harvey synge
throw your pain in the river, throw your pain in the river, leave your pain in the river to be washed away slow og tankene flyver avgårde.
Jeg har i løpet av dagen pakket ned så og si alt jeg eier og har ned i pappesker. Jeg blir litt nostalgisk av slikt. Jeg pakket nettopp ned et bilde av broren min, og da var det gjort. Skal jo som sagt forflytte meg litt lengere sør i landet enn det jeg befinner meg på nå, og det er så mye og glede seg til at hjertet hopper over et lite slag når jeg ser for meg livet framover, men samtidig er det litt tungt og skulle forlate alt og alle jeg har her hjemme.
Pappaen min jobber på hurtigruta, og om han blir og fortsette å jobbe der, så er han jo innom Trondheim hver ellevte dag når han er på vakt, så jeg får jo se han, men det blir ikke det samme. Det blir ikke like enkelt at han kommer på besøk til meg og hjelper meg med å montere ditt og datt jeg ikke klarer selv, og det er ikke bare-bare og gå ut og spise sammen. Det samme er det med resten av familien min. Jeg har en stor, stor familie, og jeg føler selv at vi er ganske samlet. Selvfølgelig er det jo noen jeg har bedre kontakt med enn andre, og det blir kjedelig og flytte fra dem også. Tenk så lite jeg får besøke bestemor? Bestemor er verdens beste, og jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten henne. Hun har hjulpet meg så utrolig mye, og jeg er så glad jeg har henne. Når jeg bodde i Trondheim for 2007 stilte hun alltid opp for meg, og vi var flinke til å ringe hverandre. Hver eneste gang vi snakket sammen sa hun hvor stolt hun var av meg, og at hun var så imponert over at jeg hadde flyttet til Trondheim selv om jeg ikke kjente noen der. Og det gikk jo bra det også.
Når jeg flytter til Trondheim nå, kommer jeg til og savne absolutt alle veldig mye. Men forskjellen på denne gangen i forhold til forrige gang jeg bodde der, er at nå kommer jeg til og ha mye mer penger og kose meg for. Jeg og min aller beste venn kommer til og ha en egen leilighet som vi skal innrede slik at vi skal glede oss til å komme hjem til hver eneste dag, og jeg kommer til og reise opp til Tromsø litt oftere enn det jeg fikk gjort sist. Jeg tror det blir litt vanskelig og flytte fra alt og alle her nord, men jeg kommer til å få det fint i Trondheim, det kan jeg med hånden på hjertet si. Jeg kommer til og ha det bra.
Det er så mye jeg gleder meg til. Tenk og ha en leilighet man virkelig er fornøyd med. Jeg skal bo med verdens kuleste menneske som finnes, jeg vil trives i jobben, jeg kommer til å bo nærmere mammaen min, jeg skal bli enda mer uavhengig, og jeg skal vise folk at dette klarer jeg. Og dessuten forventer jeg og få masse søte besøk fra venner og familie, da blir alt perfekt.

And at that moment you may laugh, but there is someone there who will be laughing louder than you, so it's true, the trick is complete, become everything you said that you never would be, you're a fool, you're a fool.
The sun rise, and the sun sets.